Jeg har nå levd i Eclipse en stund og er nå i ferd med å måtte ta en tur over i Emacs igjen (skal kode litt i Fortran til til et Python-prosjekt jeg driver med, og orker ikke å knote med å installere den driten som trengs for å komme igang på MacBooken, ikke det at Eclipse er kongen av fortran-utvikling heller:P).
Må si at jeg ikke gleder meg til denne oppgaven (det var dette som fikk meg til å begynne å blogge, siden jeg rett og slett sliter veldig med å motivere meg). Det er riktig nok mest Fortran sin skyld, men det fikk meg til å tenke på emacs igjen.
Emacs er i mine øyne ett godt eksempel på hva vi kommer til å bevege oss bort fra i fremtiden. Det er rett og slett alt for mange muligheter. Mye av det kan være veldig praktisk en gang i blandt, men det tar alt for lang tid å sette seg inn i det (vim er vel ikke akkurat noe bedre, har prøvd å sette meg inn i det). Selv folk som bruker så mye tid på en PC som det jeg gjør og som bruker så mye tid på å kode tar seg ikke tid til å sette seg inn i alt det der.
Selv om man husker tastaturkombinasjonene man er ute etter er det lett å trykke feil og oppnå resultater man ikke helt forventet.
Man må heller ikke glemme den uunngåelige Emacs-lillefingeren . Det er faktisk en av tingene jeg liker beste med Macen min: Lillefingeren blir ikke like sliten av lengre. Det er mye bedre med kombinasjoner der man kan bruke tommelen (jeg vet at det er mulig å mappe om knappene i emacs, men nok en gang er det det at det tar så lang tid tid å venne seg til nye ting).
Men skal ikke se bort fra at jeg fort kommer til å endre mening om dette igjen senere, så kan fort komme oppdateringer her... hehe
